Ut på tur! For første gang prøvde vi oss i år på den nye superspeed båtene til Colorline, fra Larvik.
Når du har en tur på 5-6000 kilometer foran deg, er det egentlig veldig greit å begynne med å ta det med ro. Ikke tenke på hvor langt du skal. Vi har noen små oaser langs autobahn i Tyskland. Og dit søkte vi havn i år også. Først i Haithabu i Schleswig hvor vi har vært to ganger før.
Dette er en campingplass som ikke tilhører luksusklassen, dens beste fortrinn er at den ligger rundt 50 kilometer inn i Tyskland når det er Jylland som er første etappe. Og dit stanset vi i år.Etter å ha kjørt gjennom Danmark i kraftig sidevind. Så kraftig var vinden at den i et tilfelle puffet til vogna. Det gikk veldig bra, både fordi farten ble moderert etter vinden, og fordi Al-ko ATC slo inn og bremset vogna ned før jeg rakk å reagere på at noe forferdelig galt var i gjerde. Teknikk kan være en god venn!
Vi tok tidlig kvelden, sånn 18-19 ble klokka før vi svingte vogna inn til sida og parkerte som du ser på bildet til høyre. Og om standarden ikke er suveren, så er den nye restauranten utenfor porten suveren. Sist vi var her, holdt bygget på å falle fra hverandre. Nå var det tryllet om til en super restaurant med glimrende mat.
Slik kan vi like.
45 mil ble det denne første dagen. Pluss 3:45 med ferje. Hele tida langs E45, slik det meste av veien vår var plottet ut rake veien ned til Venezia. Og dag nummer to ble 650 kilometer, fram til Camping Katzenkopf. Her var det tydeligvis et eller flere arrangementer, og stinn brakke på campingplassen, selv om det faktisk også var bygd ut siden vi var der i forfjor. Og akkurat derfor fikk vi bilde av ballongen øverst. Og slikt fikk vi også bilde av en av tidenes styggeste biler - nemlig siste utgave av Ford Scorpio. Undrer hvorfor folk ikke ville kjøpe den? Da er det godt at mitt høyre øye hadde snappet opp den lille røde kreasjonen på bildet til høyre da vi stanset på en rasteplass for å strekke på potene i den siste bakken før Kassel. Eller mer riktig, mine ører fanget inn lyden av den illsinte italiener som suste forbi med hvilepuls i motorrommet. Akk naturopplevelser kan faktisk bli bedre med kunstig stimuli!
...og akkurat slik gikk det til at vi hadde lunket oss ned de 1400 kilometrene ned til denne lille landsbyen som få kjenner. Den er Wiesing i Tirol, som egentlig har ingenting å by på. Bortsett fra Komfort Camping Inntal og et supert utgangspunkt for to kjappe ekskursjoner tilbake til Tyskland mens vi er underveis til Italia.