Oppe på en liten topp, rett under en mye større topp, der finnes et hus. Dette huset så jeg på bilder en gang for et par vintre siden: Dit ville jeg reise! Villa la Rotonda er unik og ligner neppe noe annet som er bygd tidligere.
Vicenza heter byen som huset arkitekten Andrea Palladio. Vi trodde knapt våre egne øyne da vi tuslet inn gaten mot dette stedet. For utenfor herskapsvillaen med rennome som går gjennom flere hundre år, skulle vi tro det var en parkeringsplassutenfor. Men nei. Bare masse parkering for budt skilt. Derfor fikk vi en liten spasertur på et par hundre meter. Til tross for at mye av meg har blitt vant med denne trafikkulturen, klarer jeg ennå ikke helt å gi blaffen i skiltene i vegkanten...
Palladio skal vi høre mer om, seinere.men dette er hans by. Denne byen står neppe på de fleste turisters besøksliste. Og er du ikke interessert i gammel ariketektur, er det kanskje heller ikke noe å reise hit for. Men går det an å ikke la seg begeistre av dette? Enn det innendørs amfiteateret Teatro Olimpico fra 1578? Laget umiddelbart etter Palladios død.
Jeg aner ikke hva Palladio ville ha sagt om han hadde kommet over en campingplass anno 2012, men uansett er en av de flotte tingene med denne ferieformen, at man kan oppleve vanvittig mye. Artig var det også å få besøk av Bjørn Hvidsten Jenenn og kona Ragnhild - som har funnet fram til Camping Marina di Venezia via Campist.info. Artig!
Veneto har flere byer. De største er besøkt, men det finnes en rekke små igjen. Venezia og Verona er de to største, men færre kjenner til byen Padova som ligger mellom Vicenza og Venezia. Dette er en by på rundt 230 000 mennesker, og er befriende beskjedent besøkt av turister. Det vil si, turistene snakker italiensk her. Dette er en by hvor italienerne selv reiser til. Mye på grunn av Cappella degli Scrovegni . Dette er et kapell som ble bygd ferdig i 1305. Hva så? Er det ikke bare enda en gammel kirke?
Nei. Her er det en komplett samling fresker av Giotto. Vi var ikke øynet store sjansen til å komme inn, i følge reisehåndboken vår. Fordi vi måtte belage oss på å bestille på internett i god tid i forveien. Vi prøvde, og fikk mer eller mindre direkte plass. Reisen inn i kapellet er et kapitel for seg. Fordi alle må nemlig avklimatiseres i 15 minutter i et glasstilbygg før de blir sluppet inn i tilmålte 15 minutter inne i selve bygget. Vanvittig stort!
Padova er en by med sjel. Og masse sjarm. Mange byer med gammel historie er koselig, men Padova er spesiell. Kanskje er det fordi Gallileo Gallilei underviste på universitetet her?
Til og med trikken er litt sjarmerende. Eller er den det? Trikk er det her i alle fall... Dette her er kanskje mer sjarmerende. Nemlig Prato della Valle, en 90 000 kvadratmeter stor plass i den ene enden av byen. Faktisk er denne den største plassen i Italia, men også en av de største plassene i noen Europeisk by.