Vi forlot Norge i fint vær, men hadde regn på mesteparten av turen ned til Danmark. Deretter fulgte en del regn med oss nedover - men aldri mens vogna sto stille. Derimot slo det seg skikkelig løs da vi ankom Italia.
Vi kan ikke klage. Bortsett fra mens vi kjørte, hadde vi en formiddag med regn. Men når regnet først finner på å komme i Venezia, så er ingen i tvil om at det regner. Når ferien skal vare i fire uker er det spill av energi å bry seg om noen timers styrtregn. I alle fall når campingplassen er drenert svært godt, så godt at det ikke blir vanndammer. Her har vi nok en god del å lære hjemme i Norge. Faktisk vil jeg påstå at flere campingdrivere i Norge burde ta seg en lang studietur og se hvor flott det kan gjøres på campingplasser.
Men det er ikke du har lest videre for å lese. Du lurer på hva som var i tønnene i forrige del? Det skal jeg fortelle deg. Og du har jo selvsagt allerede gjettet det. Tønnene ligger i kjelleren på Castello Roncade. Og selvsagt er det vin. Vinen blir dyrket delvis ved slottet, men selve produksjonen skjer et helt annet sted. Lagringen og tappingen skjer derimot her. Pluss at det er omvisning. Egentlig et artig sted å besøke, med dansk salgssjef og svensk guidie. Faktisk behøvde de en nordmann eller to til å være tolker.
Roncade er en liten by på vegen til Treviso, omlag 30 kilometer fra Camping Serenissima.
Slottet gjør du unna på en time, eller kanskje også bare en halv. Da vi først hadde kommet hit, skulle vi endelig få karret oss inn til Treviso. Denne byen har vært gjenstand for mange tanker, helt siden jeg leste om den første gang. På fem tidligere forsøk har den blitt salderingspost. Nå etter å ha vært der har vi satt den av på listen over en by vi godt kan besøke en gang til. Eller vi kan la være. Byen er fin den, flusst av sjarme. Den har kanaler, men det er elva som deler byen opp. Jeg har lest dette som en slags sammenligning med Venezia, men det kan bare sies en gang: Ingen byer kan sammenlignes med Venezia. De som sammenligner andre byer med Venezia, har ikke vært i Venezia.
Treviso er også navnet på området, eller provinsen. Derfor er dette også hjertet av Prosecco- land. Ingen andre steder enn her i fra Treviso området skal du kjøpe prosecco i fra. Da er den rett og slett ikke ordentlig prosecco.
Valdobbiadene kunne jeg ha sagt mye mer om, og det skal jeg også gjøre. Men ikke her. Dette er oppe i Dolomittene, helt i starten av den. På Via di Prosecco. I stedet gjorde vi vendereis. Vi ilte tilbake til Serenissima og tok i stedet en tur i stikk motsatt retning dagen derpå. Nemlig til Chioggia.
Chioggia er en by på rundt 50 000 mennesker i motsatt ende av lagunen enn Venezia. Dette er også en fiskerby,og den ligger på øyer med kanaler. Forskjellen er størrelsen. Her finner du fram i løpet av et blunk. Eller, ikke alle. Vi spurte et par tyske turister (vi visste jo ikke de var tyske før de åpnet munnen) om veien til sentrum. De ante ikke, og hun var indignert fordi mannen ikke ante hvor de var. Tre sekunder senere så vi tårnet til kirken og gikk mot det. Åtte nye sekunder etterpå var vi i sentrum av Chiogga. Få minutter etter det hadde vi funnet fiskemarkedet vi ikke lette etter, sett de fleste kanalene og havnet nederst i byen ved løvestatuen. Her ser vi også ut til Pellestrina, øya som strekker seg mot Lido som igjen strekker seg mot Punta Sabbioni hvor Camping Marina di Venezia er.