Det er grønnere på andre siden!

Detaljer

Published: onsdag, 30. mars 2011 17:11

Jo flere steder du besøker, jo klarere kommer det fram: Du har ikke vært noen steder!

Neida, jeg er ikke splitter pine gal. Bare litt. Men jo flere svinger du titter bak, jo mer kommer det til å gå opp for deg at det faktisk er mange flere svinger enn du trodde. Ta Stockholm, for eksempel. Jeg har bare vært der en eneste gang, helt tilbake i 1990. Derfor trakk jeg kraftig på smilebåndet da Sveriges hovedstad på nytt dukket opp langs en landevei i USA...

Hvordan kommer du til Stockholm i Minnesota? Ikke så vanskelig. Sørg for å komme deg til Minneapolis eller St.Paul, finn Mississippi først, så en vei som fører langsetter den gigantiske elva. Om du har klart å komme deg på østsida, altså på venstre side når du kjører nedover, da er du på rett plass. Ganske visst går det tog her også, men jeg aner ingenting om det kun er godstog eller om det også er passasjerer. Og er det for passasjerer, er det tvilsomt om du får det til å stanse langsetter de små, søvnige plassene.

Derfor er det bil som er tingen...

Fordommer er en fin ting. I alle fall for dem som bærer dem. Få feriemåter har flere fordommer mot seg enn camping. Da kan det være greit å vite at du slett ikke er alene om det er denne måten som tiltaler deg. For lekeplassen over er hentet nettopp fra campingplassen rett i utkanten av småbyen. Og hvor mange campingplasser kan skilte med badevann i Mississippi?

Idyllisk, ikke sant?

Redskapen er ikke akkurat den samme som vi finner rundt om i Europa, men det er heller ikke dimensjonene på veiene eller egoet til folket. Oi, der kom det en fordom fra meg også. Plutselig, helt uten forvarsel. Skal se jeg må kle av meg den glorien som surrer rundt over mitt hode...

La reisen gå videre. Hvor skal du? Vet ikke. Bortover. Den veien som veien går. For noe er det å se på overalt, bare du kikker ut av hodet. Når du kjører i Midtvesten er det ett problem, nemlig å titte bak neste sving. Ikke fordi det er skummelt eller uoversiktelig, snarere tvert i mot. Det er svingene som mangler.

...dette hadde du aldri fått sett om du hadde flydd. Kanskje ikke er du interessert heller, men Badlands i South Dakota er en opplevelse. Rett nok må du svinge av motorveien og ta en omvei før du kommer til legendariske Wall Drugs, men har du ikke tid til en omvei, da bør du heller ikke reise på ferie!

Bildet du ser til venstre her, er faktisk tatt den samme dagen som bildet av Buicken i Badlands rett ovenfor. Det er i Deadwood. I Badlands regnet det klinkekuler, men fordi Deadwood ligger høyere, gikk regnet over til snø. Aldeles glimrende på sommerdekk. (selv om amerikanerne bruker helårsdekk som er dårlige både sommer og vinter)

Du tror det ikke før du ser det.

Den første reisen jeg har tatt deg med på, er kun for å vise at det finnes noe bak alle svinger. Og særlig der du minst oppdager det. Bildet på høyre side for disse ord, er bilder av en elv. Det er ikke vanskelig å se, men hvilken elv?

Jo, nettopp den vi har snakket om. Mississippi. Dette er elvas kilde. Steinene i bakgrunn er lagt ut i elveløpet for å skape litt mer liv. Når du har kommet til denne parken midt inne i de tykkeste skogene nord i Minnesota, da føler du ikke akkurat at du er nær verdens navle. Stedet er morsomt å ha vært på, men vi hadde aldri kommet dit om det ikke var fordi det tilfeldigvis sto på et kart med liten skrift...

Straks er reisen over. På nytt er det elva med stor E som er avbildet på neste og det foreløpig siste bilde på disse sider. Det er helt sør i Minnesota, nærmere bestemt byen Winona.En ganske døsig småby som ligger vakkert til. På andre siden av bildet er det Wisconsin med de utrolige åsene.

Og visste du at det er denne byen som er årsaken til at Winona Ryder heter akkurat det hun gjør?

Opplevelser underveis

Detaljer

Published: onsdag, 30. mars 2011 17:08

I 1987 tok gikk jeg en dag inn på et fly i London, 18 timer seinere gikk jeg ut av det samme flyet i Tokyo. Jeg sov ikke ombord, men bortsett fra en kort mellomlanding i Anchorage i Alaska, endret ingenting seg underveis. Ennå husker jeg jeg tenkte: hva var det som skjedde?

Hvordan har verden forandre seg så mye uten at jeg har merket noe? Så kom en ny tanke, tanken som forandret mitt syn på omgivelsene. Hva finnes i mellom, hva gikk jeg glipp av på reisen fra Europa til Det fjerne Østen?

Den tanken dukker stadig opp. Kanskje er det en av årsakene til at jeg elsker å reise. Ikke nødvendigvis for å reise noe sted, snarere for å reise. Gleden av å være underveis. Med campingvogn  er det mulig nesten lettere å finne ut hva som er bak svingene. På bildet over ser du Rhinen. Akkurat der oppe hvor du ser den svinge til venstre, der kan du komme til Davos hvis du fortsetter. Eller til byen Chur. Aldri hørt om den? Ikke jeg heller, ikke før. Men jeg har vært der. En liten oase inne i mellom fjellene. Kanskje skal jeg aldri dit igjen, men minnene er der likevel. Og eneste grunnen til at jeg har vært der, er at det sto en adresse til en campingbutikk på et fortelt å en campingplass. Adressen plottet jeg inn i navigasjonen i bilen og bilen fant fram selv. Vips vi var en opplevelse rikere

Oppe i svingen på bildet er Sveits på begge sider av Rhinen, Umerkelig glir landskapet over til Liechtenstein - men bare på venstre side av elva. Veien bilen står parkert på, er veien opp til Malbun, den eneste byen i lilleputtlandet som ikke ligger langs den samme veien. Og i nesten 1700 meters høyde.
Viktigst av alt når du reiser på ferie på denne måten, er å huske på og starte ferien prompte i det du har koblet campingvognen på. Fra gårdsplassen i Skien til bildet over, er det rundt 2000 kilometer. Egentlig ikke så veldig langt, men har du aldri lagt ut på slike turer, er det kanskje en god ide å ta mindre biter først.

Nettopp da er det du har muligheten til å finne ut hva som skjuler seg underveis. Bildet du ser til venstre er tatt utenfor Gøteborg. Vi har kjørt veiene nedover i Europa noen ganger, og E6 gjennom Sverige begynner vi å kjenne nesten hver eneste rasteplass. Kjekt, men samtidig må vi hele tida lenger vekk for å få nye opplevelser...
Allerede første dagen på turen i 2007 kjørte vi til den grønne plassen her på bildet. Egentlig litt absurd, fordi den plassen ligger 30 km nord for Lübeck. Det betyr rundt 800 km første dag, pluss tre ferjer. Da kommer fordelen med å ha byttet over til campingvogn. Fra vi kjører inn til resepsjonen til vi er i vater, går det neppe mer enn 10-15 minutter. Og plassen Camping am Strande i Neustad in Holstein, er en oase. Der er vi kjent. En god følelse å vite at vi har et holdepunkt underveis, en havn hvor vi er kjent midt inne i alt det ukjente.

Før vi begynte med reising på camping, hadde i alle fall jeg en liten frykt for at både campingplasser og toaletter underveis skulle være umenneskelige bedritne. Bilder inne i hodet fra to trailerturer til Italia på 80-tallet, sørget sannsynligvis for den frykten. Men kast bort bildene, som oftest er rasteplassene fire divisjoner høyere opp enn dem du finner langs veinettet i Norge!

Vi har en regel med oss ombord når vi legger i vei, nemlig at vi ikke har dårlig tid. Aldri skal vi rekke noen ferjer, aldri skal vi til noe helt konkret sted. I alle fall ikke mer bestemt enn at det er lov å ombestemme seg underveis. Og like viktig, det er alltid tid for en pause! Sjelden kjører vi mer enn 1,5-2 timer før neste stopp, men stoppene er sjelden lange. Det betyr at vi nesten aldri spiser og tanker på samme plass, og da er det jo logisk at det er først neste gang vi skal på do..?
Til høyre her ser du en annen av våre oaser, nemlig Camping Katzenkopf i Sommerach, rett over i Bayern og ikke så langt i fra Würzburg. Noen sverger til å legge seg til på rasteplasser, parkeringsplasser eller hvor-de-nå-måtte-klare-å-stanse. Dem om det. Fordi vi kun skal ha en overnatting etter dagsetappen på 600 km, tar vi kun en kvikk stopp. Uten å koble av hengeren. Litt billigere og enda litt enklere. Samtidig får vi flere timer til å slappe av i litt flottere omgivelser enn i en asfaltjungel.