Etappe Finale 2010 Veien hjem

Detaljer

Published: lørdag, 26. mars 2011 08:46

Mange dveler bare ved tanken om å kjøre på autobahn. Denne turen ble totalt nær 6 000 kilometer lang, det meste på motorveier. Nøkkelen er å klare å slå over i feriemodus også på disse veiene.

München kan være et problem, om ønsket er å slippe og stå i kø. Men til nå har jeg kjørt til sammen rundt 50 000 kilometer med tilhenger gjennom Europa. Og faktum er at vi sjelden har stått lenge i kø.Selv ikke utenfor München. Heller ikke denne gang ble det noe problem å skifte over fra A8, til A99 og så til A9 opp til Nürnberg hvor vi møter A3 - som vi kjører til Würzburg hvor A7 overtar. Da føler vi oss nesten hjemme...

Litt av tanken var å svinge innom Bergen Belsen, men et sted går grensen for hvor mye som kan absorberes i løpet av en måneds ferie. Inntrykkene står allerede i kø mens vi suser oppover A7 med fartsholderen limt fast til 100 kilometer i timen. Denne farten er slett ikke ufarlig. Men her må det være lov til å skryte av Fendt'n. Den ligger som på skinner bak bilen. Litt av æren tar jeg selv for å være nøye med balansen - det er ultraviktig. Kuletrykket er helt opp i det maksimalt tilatte på min Mondeo - 90 kilo. Og luftrykket 60 pund i de 8-lags dekkene. Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere campingvogner leveres med så grove dekk. På vår Topas er det 195/70-15C.  Når disse stive dekken pumpes opp til der de skal, rundt 60 pund - eller 4,2 bar,så hjelper det på stabiliteten.

Underveis så vi noen ganger de vi alltid ser. Nemlig noen som synes selv 100 er for slapt. Når du suser avgårde med vogner som både bukker og nikker mens de svaier ustøtt og du fremdeles ikke går av gassen, da forstå ikke jeg noe. De beryktede Kasselbakkene mellom Kassel og Gøttingen, er beryket på grunn av 7-8 prosent stigning over flere mil.  Men det er ikke oppoverbakkene som er ekle, det er de samme bakkene nedover. Kjører du oppover, holder vogna deg igjen. Når du kjører nedover, vil den gjerne forbi om den får sjansen. Det er da det er ekstra viktig å bruke hodet.

 
Etappen denne dagen gikk unna, med vel 800 kjørte kilometer. Siden vi denne gang hadde bestemt oss for å prøve flest mulig nye campingplasser, svingte vi inn til Campingplatz Scandinavien i Soltau. En artig opplevelse. Jeg vet ikke helt hva de har forsøkt å få til, men midt inne i furuskogen var det en campingplass. For meg så det mest ut som om noen har hatt en god ide, men aldri helt fått forløst den. Men for en natts overnatting går det bra. De har fått fire stjerner i boka, men gudene vet hva de stjernene symbolisere...

 På den annen side - om du bor midt i en europeisk storby, vil dette ganske visst være en stor opplevelse. Og ganske annerledes enn oss som bor midt i skogen til daglig

Denne dagen ble A7 bytet ut med A1, den siste etappen ut av Tyskland. Gjennom Hamburg og straks opp til Lübeck og forbi vår oase i Neustadt. Og rett over til Danmark. Her er de greit å huske på at det er lange strekninger hvor det er forbudt å kjøre forbi med vogntog - inkludert bil og campingvogn. Kanskje var det det  denne karen gjorde seg skyldig i...

 
Så var det slutt på turen for denne gang. Eller selvsagt ikke, men denne dagen kom vi til vårt lille Paradis helt nord på Sjælland. Nemlig Melby og Bokildegården. Eller Liseleje som ligger halvannenkilometer unna i vannkanten. Her gjorde vi som sedvanlig intet, bortsett fra å fullføre ritualene som å avlegge København et besøkt. Og stranda.

Totalt ble sommerturen 2010 på 27 overnattinger og knapt 6 000 kilometer kjørt...

• Neste