Er dette en gal manns verk? - Linderhofs Grotte

Side 2 av 2

Det hender ennå jeg klyper meg i armen når jeg tenker på parkanlegget ved Slott Linderhof. Helt siden jeg første gang leste om slottet i bøkene drømte jeg om å oppleve dette. Etter besøket i 2007 vet jeg ikke om det var virkelig.

Slottet i seg selv er en opplevelse, når du går ut i haven er det som om du spaserer inne i en såpeboble. Selv fjellene er majesteiske her. Og de grønne områdene. Så ser du den kjempelange buegangen som lager en tunnel oppover i åssiden. Du går, det er bratt. Ikke mørkt, men litt dunkelt lys med kraftig grønt skjær. Så kommer du til toppen. Først da går det opp for meg at den gedigne grotten ikke er naturlig. Faktisk er den laget kunstig - i 1870 årene!

Utrolig, men fremdeles sant. Du går inn i mørket, passerer kunstige dryppsteiner, mørke kroker og finner blomster overalt. Når du tror du har sett alt, da kommer du til den kunstige sjøen. Og hva er mer naturlig enn at det flyter en svaneformet båt omkring på vannet?

I båten fløt også Kong Ludwig mens han hørte på musikken til Richard Wagner. I følge hva jeg har hørt, er også flere av hans stykker, blitt uroppført her inne. Du får høre noe av musikken, men du må lukke øynene for å se Ludwig selv...

Inne i grotten er det som om om det ikke er mørkt, i stedet er det lyst og trivelig. Det eneste triste er vissheten om hva som ble hovedpersonens skjebne. Og hvordan hadde han det i livet sitt?
Dimensjonene er ikke akkurat beskjedne. Når du tenker på at dette faktisk var stedet til en ensom ulv med kongelig status, da blir det absurde komplett. Jeg har egentlig bare ett å si, har du aldri oppdaget Kong Ludwig II av Bayern, så kom igjen og gjør det. Selv er jeg ikke alltid like begeistret for de mest populære turistattraksjonene, men denne gangen har jeg gjort ett unntak. Og tatt lærdom av det!