Del 4 Slå opp øynene og se ut av dem!

Detaljer
Published: søndag, 15. juli 2012 16:01

Inntrykkene slår i mot fra alle kanter. Jeg ser ingenting. Eller var det nettopp en båt med stående menn som for forbi?

Brev 4Brev 4 (3)Jepp. Akkurat det var det!Kirketårnet du skimter til venstre i bildet er det skjeve klokketårnet på Burano. Øya til høyre er enden av Sant'Erasmo. Vi er langt ute på vannet, da kommer det to karer roende på tvers over leden hvor rutebåtene går. Jeg slår opp øynene, tenker inne i hodet. Nok et bevis på at det foregår et liv i denne byen. For det bor fremdeles 270 000 mennesker i Venezia. I tillegg til mylderet av turister. Noen har fremdeles sitt virke her, og lever annet enn turistene ute på øyene. Faktisk bor det 170 000 mennesker på landbyen Mestre også. Den er en del av kommunen Venezia, men er egen by - dog uten kommunestyre.

Brev 4 (6)Brev 4 (5)Brev 4 (4)Dette er en by som har all den tunge industrien til Venezia, det er her pengene kommer inn. Og det er her alle de stygge fabrikkene er.  Derfor kan Venezia bare være pen og stå til  pynt...

Pynt er det masse av i lagunen. Det viser resten av dagens reise. Nemlig de skrikende farvene på kniplingsøya Burano, de vakre statuene som pryder rundt forbi. Eller hva med en lynrask tur over trebroen til Mazzorbo? Øye som knapt noen turister har giddet å plante sine føtter på, fordi her finnes trengt tatt ikke noen turistattraksjoner, bortsett fra øye i seg selv. Det er vanskelig å se skogen for bare trær!

Brev 4 (1)Øynene på vidt gap. Mer tre tidligere besøk på baken, dukker nye detaljer opp. Jeg behøver ikke lenger forstå hvordan dette øysamfunnet ser ut, hvordan det er oppstått ute i sumpen. Derfor legger jeg merke til presten i hvitt som venter på ferjen. Først så jeg ham inne på øya, så lot jeg blikket mitt følge ham inne i mellom de få turistene som hadde tatt turen ut på denne øya. Han kommer båten i møte. Mon tro hvorfor han går inn der hvor passasjerene skal av, i stedet for å gå på der passasjerne skal? Noen minutter senere har han en stor, hvit blomsterbukett i armene. Han snur og går tilbake til kirken. Hva skulle han? Spør heller hvilken øy vi er på. Isola di San Michele. Kirkegårdsøya.

Reisen fortsetter mot land. San Michele er ikke noe blivende sted. I alle fall ikke i dette livet. Med øynene fortsatt åpne, seiler vi inn mot land. Ved Fondamente Nuove bytter vi båt og går med klokken tilbake til San Marco - men rundt hele øya. Beskrivelsen er verdt flere egne artikler, men synet rett etter Ospedale rører ved oss.Et gammelt bygg er revet, eller ikke helt. Alt innvendig er borte, her er bare skallet igjen. Venezia lever i beste velgående, og den skal fornyes. Men inntrykket skal bevares. Dette er en gruppe små øyer som er levende legender. Derfor nyter jeg hvert eneste sekund av reisen rundt i lagunen. Og lenger alt tilbake til neste gang jeg skal hit.Brev 4 (2)