Lykkens portal

Detaljer

Published: lørdag, 14. september 2013 17:50

Alt begynte på Øland, fordi vi ville til Skåne. Da vi kom til Ystad fantes ingen plass til oss. Litt til kjørte vi, fikk med nød og neppe sette opp camp-let'n på en lekeplass inne på en camping. Dagen etter fant vi en liten oase, men det visste vi ikke da.

Det var en dag i i 2001.  Dette året var vi svært fornøyd med å hakommet oss opp i fra bakken nede i et telt til en Camp-let. Akkurat derfor fikk vi også litt uforutsette problemer for første gang. 18 kvadratmeter telt tar nemlig 18 kvadratmeter plass - pluss litt til,

Ikke lenge etter Ystad kommer Trelleborg, og begynner du ikke å bremse da, er du veldig plutselig ute på Broen. Vel over på den andre siden gikk veien rett fram, og når du har kjørt så lenge, så blir du sulten.

Det første stedet vi prøvde, gikk det som det måtte gå, vi fikk ikke noe mat fordi vi ikke hadde  slike kroner som de bruker i dette landet. Bare de litt mindre kostbare norske og svenske. Derfor kjørte vi litt til, opp til høyre og vips vi var i Roskilde. Ikke lenge etter begynte vi å kikke etter et sted for natten, men ennå aner vi ikke hvorfor vi havnet der vi gjorde. Den første campingplassen vi stanset ved, hadde plenyt med plass. Likevel forsatte vi med nord. Et elelr annet trakk oss til seg. Og slik havnet vi hos Walter og Janne Christophersen i Bokildegårds Camping i knøtt lille Melby.

Tretten somre har vi havnet innom her, ikke alltid så mange dagene, sjelden mer enn en uke. Helt til vi en dag i 2013 fant ut at Melby jo er tett innpå midt i verden.  Jeg kan vanskelig glemme aboriginene i Australia primitive religion, nemlig at deres Totem alltid er midt i verden. Totemet er rett og slett verdens navle. Siden aborginene var nomader, reiste de med sitt verdifulle Totem. Slik gikk det til at de alltid befant seg i verdens sentrum. Akkurat slik gjør vi også...

Vår lille plett i Paradis har ikke en sjanse i havet mot store campingfabrikker med store bunker av stjerner.  Derimot bugner stedet over av idyll og vennlige mennesker. Hvor mye mer enn det har vi egentlig behov for? Når vi legger til at en av Danmarks flotteste strender er en kilometers sykkeltur unna? Rett nok befinner det seg det danske kaller en bakke på denne strekningen. På norsk heter det hump. Premien for å bestige humpen er pulversand så langt du kan se både til høyre og venstre. Og blått hav hele veien hjem til Norge. At København kun er en knapp times kjøretur unna, gjør heller intet. Ei heller at du ved hjelp av en håndfull runder med pedalene får sykkelen til å renne av seg selv ned til jernbanestasjonen hvor toget suserinn hver halve time. Gidder du ikke det, strekk ut hånden utenfor porten og den gule bussen stopper.

Nøyaktig slik er det. Normalt er jeg av en slik natur at jeg behøver kraftige legemidler om jeg skal være på et og samme sted i veldig mange dager på rad. Men her på vår flekk, siver noe opp fra plenen som roer meg ned. En dag skal jeg finne ut hva det er!

Lurer du på hva som er i de små teltene, så er du det her til høyre. Hos oss er det bare rot som stables vekk. Danskene har gjerne kjøkkene sine her. Ikke noen vonde ord om de isolerte spikerteltene hjemme i Norge, tildels i Tyskland og i Liechtenstein. Kanskje også flere steder. Jeg velger likevel å være litt konservativ: Det er herlig med en hel campingplass uten telt med harde vegger!  Slik liker vi camping på det beste!

• Forrige
• Neste