Dachau - Den første konsentrasjonsleiren

På lang avstand slår historien i mot oss. I det ene øyeblikket nyter vi den totale frihet på campingplassen i Obermenzing, tyve minutter seinere slår porten igjen bak oss i leiren hvor mer enn 43 000 ble tatt av dage.
Kanskje er det riktig at arbeid gjør en fri, men ikke i Dachau. I alle fall ikke i tida mellom 1933 og 1945.

Dette er ikke den største, ei heller den mest beryktede konsentrasjonsleiren fra Den annen verdenskrig. Men den er den første. Bygd noen få kilometer utenfor München for å romme politiske fanger.

Reisen hit er lett. Finn Dachau på kartet, og du finner konsentrasjonsleiren. Den ligger umiddelbart utenfor den lille, vakre byen. Parkeringsplassen er gjort om i løpet av de siste årene, men ikke mer enn at også dem som har vært her før vil finne fram...

Her er det plass til å komme inn med campingvognen på bilen, men det er også mange som skal parkere. Plassen er manuelt dirigert med betaling. Til gjengjeld koster det intet å komme inn i leiren.

Restene i betong du ser til høyre, er en perrong. Dette skal ha vært endestasjon for fangene. Bokstavelig talt. Slik jeg har forstått det, er dette bygd mot slutten av leirens epoke, etter at den ble konvertert til en utryddelsesleir.

På neste bilde har jeg stått på samme sted, men snudd meg mot porten. Bli med inn. Det er nå det kalde gufset kommer. Vakttårnene, gjerdene, piggtråden på toppen. Her trengs ikke ord. Bygningene forteller historien selv. Jeg har lest noen bøker etterhvert om krigen og disse leirene. Selvsagt har de gjort inntrykk, men det er først etter å ha fått virkelige bilder ved selvsyn at det riktig har gått opp for meg hva som skjedde. Dachau er også svært godt bevart. Da nazistene måtte melde pass, klarte de å ødelegge store deler av sine makabre installasjoner i de mange konsentrasjonsleirene. Men ikke her nede ved Mûnchen.
De lange murbrakkene du ser til høyre her, er brakkene hvor spesielle fanger ble puttet inn. Det gjelder politiske fanger, prester og prominente fanger. Litt bedre plass enn i massebrakkene, men ikke spesielt mye triveligere. Her er det celler, nakne og lite hyggelige.

Selve brakkene som majoriteten av fangene bodde i, ble revet i 1964. Årsaken var at bygningene var svært enkle og mer eller mindre bygd provisorisk i sin tid. To av dem er imidlertid bygd opp på nytt, i den gamle stilen. Derfor får du se hvor tett de bodde, spesielt toalettforholdene gir et uslettelig inntrykk.

Leirområdet er stort. Enormt. Og likevel er det bare et lite hjørne som er åpnet for omvisning. Hva som definitivt ikke var til stede før etter krigen, er kirkene. Her er det en liten jødisk synagoge, en katolsk kirke, en protestantisk kirke og en russisk orotodoks kirke. I tillegg er det også bygd et kloster i enden av den katolske kirken.

Uten sammenligning er det krematoriet som gjør det største inntrykket. Brakke X.

Denne bygningen ligger i et lite skogholt utenfor den innerste muren, slik at den ikke på noen måte kunne bli sett fra leiren. Her er en liten bygning med kreamtorium, og en større som ble bygd i may 1942. Inne i bygget er det en slik beryktet dusj som jeg har hørt om siden jeg var liten. I det neste rommet er det et større krematorium - og et lager for døde kropper.

I følge historien som står skrevet på bygget, skal ikke gasskammeret ha blitt brukt til massemord. Likevel står det også at overlevende har vitnet om at det ble myrdet enkeltpersoner og små grupper her - med giftig gass.