1 Brev - Starten kunne vært bedre...

Detaljer

Published: tirsdag, 26. juli 2011 19:41

Noen ganger har man flaks. Som da jeg dobbeltsjekket luftrykket i bildekkene dagen før vi la ut på tur. Venstre fordekk bulet skikkelig ut. Fortausskade eller hull i veien.

Selvsagt hadde ikke Dekkmann dekket inne i min dimensjon. Continental Conti Sport 3 hadde sin siste produksjon tidligere i år. Selv om jeg byttet til splitter nye dekk i april, er de utdaterte nå. Men nytt dekk ble levert dagen etter.

Dermed ble vi aldri forsinket, ikke mer enn et kvarters tid. Vi la i vei, friskt i minne om at dett har vært kaos på Bastøferjen de siste ukene etter at det brant i Oslofjordtunnelen. Derfor psyket vi oss opp til å tåle et par timer venting. Slik ble det ikke. I stedet rakk jeg å legge inn tredjegir mellom bilettluka og ferja. Og rakk den – så vidt…

I Østfold på E6 rakk vi å komme opp i marsjhastighet før det ble kø. Ikke lenge etter køen startet, kjørte en politibil i motgående kjørefelt i full fart med blålys. Klok av gammel yrkesskade visste jeg svært godt hva dette var: Nemlig en ulykke. Og ikke sant, ett minutt etterpå hylte den samme politibilen forbi på innsiden ute på veiskulderen.

Norge er ikke stort, men køene kan være det. Likevel gikk det greit. En stakkar i en gammel Volvo hadde av en eller annen grunn kjørt inn i midtdeleren. Der hadde han dratt av begge framhjulene og snurret 180 grader. Og der sto han – midt i begge feltene.

Vi kom forbi. Ned gjennom Sverige gikk alt fint. Helt til litt forbi Halmstad. Der rykket plutselig to ambulanser i mot oss. Så en politibil og så to ambulanser til. Hva dette var, aner vi ikke. Men det begynte å regne. Og akkurat da var det det som opptok oss. Regn. Masse regn. Jo lenger ned, jo mer regn. Mye regn. I Helsingborg var det ikke mulig å se over til Helsingør,enda vi nesten kan ta på brygga på andre siden. For første gang i historien opplevde vi også at det husket over sundet.

Men vi kom over…

Planen var å kjøre 600 kilometer første dag. Og det gjorde vi. Akkurat nok til å svinge inn på Camping Absalon i København – eller Rødovre for å være pinlig nøyaktig.

Vi fikk plass, men det regnet ikke mindre av det. Snarere tvert om, det kom mer regn ned fra himmelen. Derfor gjorde i det eneste vi kunne gjøre. Nemlig lot det fortsette å regne. I stedet la vi oss til å sove klokka 21 på kvelden – fullstendig utkjørte av regn og slit.

Det skal ikke være lett. For det regnet da vi startet igjen neste dag. Da var det så bløtt at jeg måtte forsøke å hjelpe en danske med å få løs bilen fra den flate plenen. Men det gikk ikke. Han måtte få hjelp av en traktor. Jeg derimot fikk løs campingvogna med moveren, men den klaget mens den gravde ned hjulene.

Fordi jeg ikke hadde gjort hjemmelekser og spurt på forhånd, ble vi stengt inne bak bommen helt til klokka ble 8. Dermed mistet vi en times tid. På en fire ukers ferie er det bortkastet energi å bli irritert på slikt. Derfor ble vi ikke det. Vi kjørte videre.

Resten av Sjælland gikk fint. Loland og Falster også, men vinden tok seg opp. Kraftig opp. Så kraftig at ferjene til Puttgarden begynte å bli forsinket. Ikke mye, men fem-ti minutter. Overfarten bar preg av høy sjø, den store båten husket godt. Ikke ille,men så ille at flere passasjerer fikk et grønskjær i ansiktet.

Så kom vi til Fehrmann. I 2003 husket vi friskt at det blåste ordentlig. Så ordentlig at de stanset alle store biler og campingvogner. Det gjorde de nå også, men det oppdaget ikke jeg passerte siste avkjøring til nødparkeringen. Dermed måtte vi kjøre,enten vi likte det eller ei. Vi kom oss over, men det var kanskje litt flaks. Rett nok var vi ikke alene om å bryte forbudet, men da vi så en motorsyklist komme i mot oss, forsto vi at det var ille. Han strevde, blåste sidelengs og svingte tilbake. På den andre siden av broen forsøkte to motorsyklister å trille syklene tilbake.

Og seinere på dagen stengte de både veien og ferjeforbindelsene…

• Forrige