6 Hjemme hos Julie

Detaljer

Published: søndag, 07. august 2011 15:21

Reisens høydepunkt foreløpig. Verona er byen hvor ikke bare veiene krysses. Her er bygninger fra antikken til i dag i skjønn forening. En utrolig by!

Litt sommerfugler stikker innom magen når større nye større byer skal erobres med bil. I Verona viste det seg - som så oftest andre steder også – at det er frykten som er ille. Ikke virkeligheten. Da vi entret Verona virket trafikkbildet som i en vennlig småby. En ørliten hjemmelekse hadde vi gjort, nemlig å spørre navigasjonen i bilen om parkeringsplasser samtidig med at vi kikket på et kart. Dermed blinket vi ut Parcheggio Cittadella. Bare et par kvartaler fra Arena.

Arena er noe for seg. Byggverket sto ferdig i år 30 e. Kr. Opp igjennom årene har murstein fra den ytterste muren blitt brukt til å bygge andre bygg i denne vakre byen midt på Venetosletten nord i Italia. Dette er byen hvor veien deles i nord, sør, øst og vest. Milano til høyre , Venezia til venstre og Roma rett fram, enten du kommer med bil eller to. Akkurat på grunn av denne strategiske plasseringen valgte romerne å overta den da lille byen i det siste århundre før Kristus fødsel.

Den enorme amfiscenen viser et ansikt om dagen, et annet på kvelden. Straks mørket melder seg, setter de i gang med opera hver eneste sommer. Vi fikk med oss "Aida" fra cirka 1873 av Guiseppe Verdi. Aldri før har vi opplevd en operaforestilling, men med disse rammene ble opplevelsen flott. Rett og slett storartet.

Verona er mer enn Arena. Den er vakre kirker og gamle hus, skjønne plasser med enda flere flotte hus. Goethe var her og hentet inspirasjon, likeså Dante. Om William Shakespeare var her, strides de lærde. Men historien om den ulykkelige kjærligheten til Romeo og Julie, har han uansett lånt her i fra. Like lett som Arena er ikke Casa di Giulette å finne, men nesten. Du bare går fra Arena og lar strømmen av turister føre deg dit du skal.

Kirkene er så vakre at det nesten er en forbrytelse ikke å besøke dem. I alle fall de to største. Santa Maria Matricolare – katedralen i Verona er den ene. Så sent som i 2000 ble den ferdig restaurert. Kirken er i tillegg til svært praktfull, også et museum med de eldste delene av kirken gravd fram – midt inne i seg.

Sant’ Anastasia er navnet den andre bærer, den konkurrerer med Duome om å være den vakreste i byen. Rett bak ligger Ponte Pietro – brua over til høyden San Pietro. Opp hit er det verdt å gå, her får du nemlig et overblikk over hvordan gamlebyen troner inne i mellom halvøya som Adige snirkler seg rundt.

En dag i Verona tar på. Nærmere 20　000 skritt er registrert på telleren. I 30 graders varme i skyggen. En av de virkelige store kontrastene inne i mellom de eldgamle byggene, var parkeringsanlegget ved Cittadella. I tre underjordiske etasjer er det det mest velregulerte parkeringshuset jeg har vært i. Her er svært god plass mellom bilene og her er lett å finne de ledige plassene. I tillegg er det lyst og trivelig. Stort bedre kan det ikke bli

• Forrige
• Neste