9 Venezia - alltid like vakker!

Detaljer
Published: mandag, 08. august 2011 19:39

Innseilingen til Venezia mellom Lido og Markusplassen er like vakker hver gang. Jeg tror simpelthen det ikke er mulig å bli lei .

Selv om det er vakkert, er det kanskje det deiligste likevel: Å gå forbi Palazzo Ducale, Markusplassen og hoppe rett inn i Vaporetto 1. Melkeruta langs Canal Grande. Med denne kan du i slumretempo reise langs den over 4 kilometer lange kanalen og oppleve Venezia fra vannflaten. Husk å kjøpe en billett som varer. For tolv timer koster det i 2011 16 Euro, skal du bli her i flere dager, jo billigere blir billetten. Men kjøp den. Den kan lette turen svært! Her kan du hoppe om bord i båtene som om de skulle være trikk eller buss – og det er jo nettopp det de er også!

Første stopp er Rialto Mercato – fiske og grønnsaksmarkedet på stoppestedet etter den berømte broen.

Grønnsakene finnes andre steder, men fiskemarkedet er svært spesiell opplevelse. Her er alle blekksprutene, de rareste fiskene og tunfisken. Alt sammen ferskt. Her handler de lokale. Selv om du ikke skal ha noe som helst, er dette stedet for bare å suge inn inntrykkene.

Fisken er morsom, smugene rundt er minst like morsomme. Går du videre bakover i området her, har du virkelig kommet til Venezia. Her ser du ikke lenger turister, bort sett fra en og annen slenger. Likevel valgte vi å gå oss ut til kanalen igjen. Fordi vi har kjøpt billett for hele dagen, bruker vi Vaprotto 1 som bro over til motsatt side. En del steder langs kanalen kan du gjøre de samme med Traghetti. En traghetto er en gondol som fungerer som manuell ferje over til motsatt side. På dette viset kan du også få en enkel gondolopplevelse uten å måtte selge skjorta først.

Den jødiske Ghetto er bosetningen som jødene ble forvist til i rundt 1300 . I dag er det ikke mer enn 450, men i perioder har det vært opp til 5000 på det meste. I dag er det fremdeles en del synagoger igjen. Skal du besøke disse må du kjøpe billett på museet og bli med på guidet tur. Hvis ikke får du kun se museet.

Venezia ser liten ut, men den er faktisk stor. I alle fall når du skal rundt til fots. Hvert eneste smug er verdt å titte i, i alle fall nesten. Fordi vi av ulike grunner har valgt bort Rialto broen på tidligere turer, måtte vi komme oss over her denne gang. Og ikke lenge etter var vi igjen om bord i vaporetto 2…

Accademia er ikke et sted du må besøke, med mindre du er en minste smule interessert i kunst. Legg merke til hva jeg skriver, en liten smule. For dette er stort. Lokalene til museet er tre gamle kirker som er bygd sammen. Selve bygget er faktisk en attraksjon i seg selv. Og har du først kommet innenfor, kan det være du ikke vil ut igjen. Her er kunst fra 1300-tallet og opp til 17-18.-tallet. Bildene er mektige! Noen har hengt på vegger, andre har vært vegger. Utviklingen er fengende å se på. Selv om du bare gidder å bruke en knapp time her, er det verdt et besøk – i følge min mening…

Venezia har forhekset oss. Vi kan simpelthen ikke gi slipp på byen. Den er så vakker, så stygg, så skjønn, så heselig. Alt på en gang. Dessuten er det fascinerende å se på utviklingen av sluseanlegget som skal redde byen fra sin undergang. I august 2011 har de kommet så langt at nå begynner man tydelig å se konturene av hvordan det skal bli.

Selvsagt har det også blitt tid til mer. Som en gigantisk runde rundt hele lagunen på en dag. Først fra Punta Sabbioni til Treporti, derfra til Burrano, forbi Torcello og inn til Murano innen i fra. Så til San Michele, kirkegårdsøya. Og inn til selve Venezia, derfra inn videre med 41 til Fondamente di Nuove og videre til jernbanenstasjonen i Ferrovia. Her inne så vi for første gang landforbindelse.

For å komme tilbake til San Marco kunne vi nå ha tatt 1 og stoppet på alle stopp langs Canal Grande – eller vi kunne ta vaporotto 2 og slippe med noen færre stans. Eller vi kunne hoppe på 2 i feil retning og kjøre rundt og innei mellom på utsiden – hvilket ble en mye flottere tur!