Verdens første ghetto

Detaljer

Published: torsdag, 27. oktober 2011 09:53

Nå du kommer til San Marcuola kan du gå av vapporettoen fra Canal Grande. Eller du kan finne deg en vapporetto som går rundt hjørnet i sidekanalen og stanse på Ponte della Guglie. Begynn å gå så finner du fram .

Uansett hvilken vei du går, du går gjennom et trangt smug. Fordi her er bare trange smug. Skiltene til ”Ghetto Vecchio” står malt på vegger og skilt. Følg strømmen. Kanskje er den ikke stor, men du ser raskt hvor strømmen går. Du er ikke alene om å ville til Ghetto, selv om turiststrømmen aldri vil bli i nærheten av den du finner du rundt Dogepalasset og Markusplassen.

Smuget vi går igjennom, er trangt. Og mørkt. Canale di Cannaregio er bak oss. For å komme inn i smuget, gikk vi gjennom en port i et bygning. I alle fall føltes det slik. En baker på venstre side har et tydelig Davidkors i vinduet. Vi fortsetter. Over en bro. Slik var det i gamle dager, slik er det i dag.

Historien til Ghetto er broket. Fram til 1516 var det ingen Ghetto. Da var det Geto. Dzjetto på italiensk. Det betyr støperi, og nettopp det var det som det var på denne øya. Jødene med tysk språk i bunnen klarte ikke disse lydene, derfor ble gradvis ordet slik som det ble uttalt. Ghetto. For å gjøre en kort historie lang, på italiensk trenger en g en h etter seg for å bli g-lyd slik vi kjenner den på tysk og norsk.

Slik ble verdens første Ghetto til.

Shylock står og venter på meg på den andre siden av broen. Da Ghetto ble opprettet, ble broene trukket inn på kveldene. Jødene fikk kun lov til å oppholde seg inne på øya om natten, ingen andre steder. Kun tre ulike yrker kunne jødene ha, de kunne handle med tekstiler, drive med medisin eller låne ut penger. Og akkurat det var det Shylock gjorde. Han lånte ut penger. Den eneste han er kjent for å ha lånt ut penger til, er Kjøpmannen i Venedig som skulle gi pengene videre til bestevennen Bassimo som igjen skulle søke lykken hos en rik, ung dame vest for Padova.

Alt dette er kanskje oppspinn, ikke av meg, men av den litt mer kjente William Shakespeare. Skuespillet ble skrevet omtrent på denne tida, eller umiddelbart før Ghetto ble en realitet. Alltid har jeg holdt den på en armlengdes avstand, av frykt for at den skulle bli ulidelig kjedelig. 500 år gamle bøker kan være en utfordring.

Med bildene fra disse smugene, synagogene og åpne plassene inne i hodet, ble boka levende rett foran meg. Den ble faktisk en stor opplevelse.

Legg vekk boka. Eller skaff deg den i Andre Bjerkes oversettelse og les den. Museo Ebraico er stedet du skal besøke her. Jeg skal innrømme at jeg personlig tok selve museet med harelabb fordi det denne dagen for vårt besøk var temperaturer rundt 40. Og derfor prioriterte vi synagogene. De er i seg selv et museum. Den eneste måten å komme inn i disse byggene på, er å bli med på en guidet rundtur.

Og det er det faktisk verdt. Du får ikke lov til å ta bilder inne, men fotografer inne i hodet. Dette er en opplevelse. Guiden vår var ekstremt brysk, som en skolelærerinne med små elever. Heldigvis gikk det utover de amerikanske turistene. Kanskje også fordi de ikke brydde seg om å følge reglene satte opp?

Skriv det bak øret med en gang. Enten du skal i katolsk kirke eller jødisk synagoge, skuldrene skal være dekket til og kvinner skal ikke gå i korte skjørt. Ha med deg et lett tørkle du kan dekke skuldrene med. Hvis ikke får du noen steder – som her – lånt sjal til skuldre og eventuelt bein. Menn skal heller ikke ha for korte bukser, og i synagogen får du utlevert en kaskelott til å ha på hodet.

Det er flere synagoger i Ghetto. Da området ble opprettet, var det bare 500 innbyggere. På det meste før Napoleon overtok styringen av bystaten i 1797, var det 5000 innbyggere. Etter Napoleon ble jødene fri, men bare til østerrikerne tok over få år seinere og holdt jødene ”fanget” fram til Italia ble dannet i 1866.

• Forrige