Fiskemarkedet Rialto Mercato

Detaljer

Published: torsdag, 27. oktober 2011 20:07

Allerede i det dagen gryr, myldrer det på Rialto Mercato. På Pescheria spreller fisken, på Erberia bugner det av artisjokker, sikori, alskens andre grønnsaker og frukt. Dette er en opplevelse du seint vil glemme.

De to første gangene jeg var i Venezia, sto markedet på programmet. Men når timene er få, blir det lett å prioritere severdighetene som står først i bøkene. Jo mer du har vært i Venezia, jo mer står på blokka over steder du burde ha vært. I alle fall om du er litt lik undertegnede.

Rialto Mercato er et par stoppesteder etter Rialtobroen om du kommer fra San Marco. Ta turen tidlig på dagen, allerede middag er sjansen stor for at de første bodene har begynt å pakke ned. Men hva kan du egentlig se?

Jeg har aldri fått se når fiskerne kommer inn med ferskvarene. Da skal du virkelig være her ved daggry eller like etterpå. Du får likevel godt utbytte om du venter til formiddagen. Helt i starten vil du se hvordan lastebåtene kommer inn med varene, men da må duu være tidlig ute. Trolig er det en stor opplevelse…

Fiskemarkedet er kloss inntil stoppestedet Rialto Mercato. Er du i tvil om du klarer å hoppe av på rett plass, kan du spørre betjeningen på båten. Kanskje kan de ikke så mye engelsk, men mer enn nok til å forstå hva du mener om du bare husker å si Rialto Mercato (Rialtomarkedet).

Plassen har vært drevet slik i flere hundre år. Dette er mest en plass for øynene når du reiser på tur, for skal du ha med deg fisk eller sjømat blir det rått. Dette er ikke en plass hvor du får lekkerbiskner ferdig servert, snarere kun råvarene. Til gjengjeld får du se og oppleve denne legendariske byens hjerte på et totalt annet vis enn om du stikker innom turistattraksjonene.

Enten du liker fisk eller ei, dette er en annerledes plass, for fiskene som bor i havet her nede, ligner definitivt ikke på våre fisker. Eller noen gjør det, som makrellen Andre er fra en annen verden . Som sverdfisken. Se etter den! Jeg har aldri sett en hel sverdfisk i mitt liv, men etter dette besøket har jeg sett den både i stykker og hele hodet helt. For et syn! Det er en mektig skapning, og glad er jeg at jeg aldri har fått en slik på kroken. Det vil si, jeg kunne gjerne fått den på, men ikke tatt av…

Jeg er glad i blekksprut. Ikke gummiringer, men ordentlig blekksprut. Som for eksempel seppia. Den er ikke veldig stor, men har tre hjerter og er fylt med grønt blod. Øynene er på tentakler. Første gang jeg spiste den, ante jeg ikke hvordan den så ut. Så så jeg den på bilder, nå har jeg sett den ligge i bakker i hopetall. Artig at dette rare greiene kan smake godt…

De minste blekksprutene har jeg lært å spise i spagetti. Og de er faktisk gode, kokt. På Rialto Mercato kan du se hvordan de ser ut før de blir kokt. Eller du kan se sjøstjerner, venusmuslinger, pinnemuslinger og muslinger-gud-vet-hva-heter. Og havabbor. Og forvokste gullfisk. Det er her lokale venezianere handler sin fisk. Og fisk, det er det det handler om på laguneøyene.

• Forrige
• Neste