Ferden mot Cody

Noen ganger der det som om veien aldri tar slutt. Jeg tror det er henimot umulig å beskrive fullt ut hvordan landskapet gjennom USA er. Bilder eller film vil ikke være rettferdige. Du skal være glad i å kjøre bil, men samtidig er det utrolig mye du opplever.


På bildet over har vi startet kjøringen fra Custer og beveger oss over de uendelige slettene. Fjellene du ser i bakgrunn, hadde vi aldri hørt om før vi kom nærmere. Vi trodde det ville være Rocky Mountains,men akk mellom Black Hills og Rockies befinner det seg en fjellkjede til: Big Horn.


Denne lille byen på bildene over, er en typisk liten småby midt ute ingenting. Newcastle er navnet og staten er nå Wyoming. Etter dette besøket kan jeg skryte av å ha vært i tre Newcastler på tre ulike kontinent. Forskjellen fra brødrene i England og Australia, er at begge de andre har havner. Her er det tørt, bortsett fra oljen som pumpes opp fra grunnen.

Det er artig å stanse i slike småbyer, men du går ikke glipp av stort om du kjører forbi heller. Selv om det er langt mellom tettstedene ute i the outback, så vil du aldri komme noe sted om du stanser for ofte...

På bildet til høyre ser det også ut som om det er padde flatt. Og det er det, men faktum er at det er midt oppå fjellkjeden du ser på det øverste bildet. Vi så straks vi kom opp at dette var ikke noe nysnø, men snarere restene fra  vinteren. Utsikten under oppstigningen var enorm. Jeg husker også bommene på motorveien, og skiltene som varslet om stengte veier ved snøstorm. Midt ute på landet føler du deg svært sårbar i forhold til naturkreftene.

Da jeg gikk rundt og filmet med videokameraet oppdaget jeg at kjente en litt ekkel følelse i brystet. En slik følelse jeg aldri har hatt før. Først da jeg kikket på kartet, gikk det et lys opp for meg. Faktum er at veien her oppe ligger på nesten 3000 meters høyde. Og da er det kanskje ikke så rart at det er litt rester av snøen igjen tidlig i mai..?

Bildene du ser her, er begge tatt på baksiden av Big Horn, i retning Shell. Lyset viser at sola er på vei ned, det gjør de spesielle farvene i steinen enda kraftigere. Veien som jeg beskrev på oppsiden, går itt nedenfor det hvite partiet på fjellet midt i bildet. Med dette perspektivet blir det litt lettere å forstå at det er høyt.