Vakrere behøver det ikke å bli! Dette er inngangen til Yellowstone Natjonal Park fra øst via Cody. Noen kilometer innover fra byen til den legendariske Buffalo Bill i Wyoming, kjører du gjennom et landskap som sannsynligvis vil være nær ved å slå pusten ut av deg!
Minnet fra denne delen av reisen har brent seg inn i hukommelsen, til tross for at vi knapt spanderte mer enn en times tid på hele turen gjennom fjellpasset ved østinngangen. Helt utrolig! Det er nesten noe absurd ved det hele. Siden vi forlot Minneapolis hadde vi overnattet tre ganger og kjørt rundt 2000 kilometer. Mange kilometer, men ingen av oss følte at vi hadde kjørt langt. Men vi hadde opplevd intens varme og bitende kulde, vær uten et vindpust og kastevind som tvang oss til å sette sjøbein. Jepp, dette er en tur til å drømme om! Fullt så mye av en drøm var ikke selve inngangen, etter at vi hadde betalt oss inn i nasjonalparken med vårt familieårskort. Denne gang hadde jeg lest på kartet og sett at veien gikk i svimlende høyde, opp i mot 2 500 m.o.h eller så. Faktisk ligger selve nasjonalparken på et høydeplata som strekker seg et par tusen meters til værs. Og det var omtrent det jeg visste om parken før vi passerte inn. Så kom sjokkene. Det ene etter det andre! Veiarbeidet i starten var ingenting, selv om jeg er glad vi ble tvunget til å følge følgebil. For her var det høyt ned, og elendig vei. Stakkars dem som jobber i passet, for her var det vei hvor de lokale ville ønsket de kunne få noen av våre mest slitte vestlandsveier... Plutselig var det ikke vakkert lenger. Plutselig var alt goldt! Snø og utbrente trær. Når skjedde det? Jo, i siste halvdel av 80-åra, men det så ut som om det var i forrige uke. Vagt kom det fram noen bilder, men aldri om vi hadde trodd at naturen var så skambrent som her. Sjokkerende er det rette ordet, men likefullt en vanvittig opplevelse. Når det først har hatt seg slik, så er det flott å ha opplevd de enorme ødeleggelsene, selv tyve år etter. Vi trodde vi hadde gjort en stor oppdagelse som vi ville huske parken for, men det var før vi kom videre... En liten overraskelse var det også at Lake Yellowstone var så stor som den var. Og at den var fullstendig islagt med meter tjukk is en uke ut i mai. Det var da vi så det røyk fra lenger borte...
