Dolo midt i hjertet
- Detaljer
- Published: fredag, 17. februar 2012 20:50
Ved første øyekast ser Dolo ut som en unnseelige, knøtt liten italiensk småby. Det er den også ved det neste øyekastet. Men det betyr da ikke at den ikke er proppet full av sjarme!
.jpg "Midt på dagen i den sovende småbyen Dolo i Veneto bare vel 50 kilometer fra Venezia")
.jpg "Elva Brenta smyger seg sakte igjennom byen")
Kjører du lokalvei SP26 så kommer du hit. La være om du ikke er nysgjerrig, men er du i nærheten så kan burde du unne deg et knippe timer i denne byen. Min erfaring er ikke stort mer, temmelig nøyaktig ett halvt døgn.
La oss ta det sakte, men sikkert. I denne byen vil du ikke oppleve de store turistmagnetene. Kanskje er det fordi de har glemt å sette opp skilt? Og hva er du egentlig ute etter å se når du er ute for å farve de hvite flekkene på kartet? Dolo er intet mindre enn en autentisk, liten småby med 15.000 italienere. Den ligger under en times kjøretur langs Brenta fra Venezia..jpg "Fra Brentas motsatte side")
Mens du i den legendariske kanalbyen støter på turister overalt, treffer du neppe noen turister i det hele tatt i denne byen. Og er ikke det godt sjarmerende?
Historien suser her også. Elva Brenta er sentrum av byen, hjertet. Kirken har et tårn likt det du finner på Marcusplassen. Bare høyere. Bare eldre, for dette har aldri falt ned slik den kjente søylen gjorde rundt 1900 i Venezia. Kirken er ikke stor og prangende, men liten og vakker.
Jeg vet ikke hvor mye fart det er i elva, men elvevannet har vært livsnerven i denne byen..jpg "Mølla midt i byen")
Det er i dette området du finner de tradisjonsrike skofabrikkene i Italia. Ikke akkurat i denne byen, men bare noen små minutters kjøring unna - skal vi tro de lokale informantene våre.
Skru tiden tilbake. "Kjøpemannen fra Venedig" ble skrevet av William Shakespeare helt på tampen av det 17. århundre. Temmelig nøyaktig i 1596 eller 1597, i følge historiebøkene. På den tida hadde de rikeste av de rike allerede begynt å slå seg ned langs Brenta..jpg "Restauranten i den gamle mølla. Kan anbefales anno 2011!")
Kanskje var det gjennom her Bassanio heseblæsende styrtet avgårde først for å beile vakre Portia med pengene hans venn kjøpmann Antonio hadde lånt av pantelåneren Shylock? Shylock bodde i Ghetto . Historien suser, bokstavelig talt. Tar du deg tid har du all verdens muligheter her i lille Dolo..jpg "Vakkert - ikke sant?")
Terrenget er flatt. Selv Danmark er kupert i forhold til dette landskapet i ytterkant av Posletten, eller Veneto-sletten som kanskje er det riktige navnet..jpg "Restene fra verftet som tok seg av båtene til de rike fra Venezia")
LIkevel vitner Molino Demaniale om at her har vært nok krefter i elva til å skyve møllehjulet så kraftig at det kan brukes i den offentlige møllen. I dag er den en av to turistmerker i byen. Selve bygningen er gjort om til restaurant - som definitivt kan anbefales! Våre anbefalinger er ikke blott våre egne, men det er her de lokale innbyggerne selv stikker innom når de skal ut og spise.
Når du sitter utenfor mølla, kan ser du rett ned elva. Til høyre vil du se det som ligner på et pavilliong. Et tak med ti søyler. Det er restene av et verft som var midt i byen. For da de rike skulle opp kanalen til sine storslåtte sommervillaer og slott, kunne de la båtene gå i dokk her!
.jpg "Et tilfeldig glimt fra byen...")
I en by på denne størrelsen, blir du kjent med sentrum i løpat av en halv time. Den er lekende lett å finne fram i.Og den er fullstendig lat i sommersolen. Stor var derfor vår overraskelse da mørket kastet seg på. Plutselig eksploderte byen av mennesker. Til stor forskjell fra turistbyene, er dette lokalbefolkningen som skal ut og spise på Mølla eller et annet sted. Eller bare for å møtes. Du ser lett forskjellen, fordi forholdene er så små og tette at du kan se at folk hilser og kjenner hverandre. Temperaturen blir litt mer hektisk, men stadig sydlig sedat. I alle fall for vårt vedkommende et av de virkelige store høydepunkt på våre reiser!