Campingvognen ville kjøre forbi
- Detaljer
- Published: tirsdag, 01. november 2016 20:17
Reddet i siste øyeblikk! Plutselig forsøkte 1 700 kilo campingvogn å kjøre forbi i 100 km/t. Skrekken fra marerittene var i ferd med å bli virkelig.
Allerede før jeg fikk campingvogn, var dette en skrekk. I 2016 kan jeg skilte med mer enn 50 000 kilometer med campingvogn bak bilen gjennom Europa. Selv om jeg har passert 1 million kilometer bak rattet i bil og har kjørt bil på fire kontinenter, har jeg mye igjen å lære. Det gjorde jeg denne julidagen i 2016.
Vi er på A7. Bilen er Ford Kuga med en Fendt Opal bak, begge 2013 modeller. Fordi jeg har Tempo 100 godkjenning, har jeg lov til å kjøre i 100 km/t. Likevel er jeg forsikitg, mener jeg selv. Når vi kommer til Kasselbakkene like etter Gøttingen, slår jeg av farten ned bakkene. Her er stigningen 7-8 prosent på det meste. Og bakkene er lange, riktig lange. Stigningen er også mer enn hva jeg kjenner til på noen norsk motorvei. Derfor slår jeg ned til mellom 80 og 90 ned bakkene.
Slik gjør jeg nå også. Den siste bakken før Kassel hviler jeg i 80 km/t i timen. Veien er fin og vogntoget ligger fjellstøtt. Ingen vind, bare strålende, varm sol. Helt mot slutten i bakken ser jeg den neste bakken. Jeg ligger i den ytterste filen, helt til høyre av de tre. Lenger framme ser jeg et par vogntog. Instinktivt legger jeg foten på gassen for å få opp farten på den korte sletten før bakken. Jeg ser at veien er unormalt sporet i mitt kjørefelt, men tanken blir liggende i underbevisstheten uten at jeg henter den fram. På min høyre side suser en bil opp bakfra. Jeg aner ikke hva slags bil det var, men den var rød. Jeg ser aldri mer den bilen.
Marerittet kommer helt uten forvarsel. Ingen forsiktig rugging fra side til side. Vogntoget går på skinner i det ene øyeblikket,i det neste kaster campingvognen seg ut mot venstre. Tiden stopper,jeg forsøker å forstå hva som skjer. Hele bilen blir dratt med i samme retning som campingvognen. Først mot venstre, så mot den røde flekken på høyre side.
Jeg vet ikke hva som skjer, men noe holder bilen igjen bakfra, med enorme krefter. Det er ikke jeg som styrer. Hjernen har begynt å forstå: Campingvognen har gått ut i pendel og begynt å slingre. Fordi jeg har tenkt igjennom scenarioet hundrevis av ganger, vet jeg hva jeg gjør. Ikke hør på de tøffe som sier du skal gi gass. I løpet av kort tid ville jeg ha vært oppe i 110 eller 120 km/t, i hodet mitt tenker jeg at det er bedre om det går galt i 70-80. Jeg bremser. Forsiktig, som om jeg har et egg under pedalen. Jeg bremser. Jeg kjenner bil og tilhenger roer seg ned. Jeg ser på speedometeret i det det nærmer seg 60 km/t ovenifra. Den røde flekken på innsiden av meg har blitt til en BMW som svinger inn fra akselerasjonsfeltet foran meg og suser videre i stor fart. Først når biler passerer meg på yttersiden, forstår jeg at alt har gått bra.
Jeg liker å kjøre med både bukseseler og belte, i tilfelle det ene ryker, holder det andre.
I etterpåklokskap burde jeg ha forstått at de hjulsporene burde jeg ha reagert på. Sannsynligvis er det lastebiler - som det er flest av i det ytterste feltet på seks-felts motorvei - som har laget sporene. Campingvognen er akkurat litt for smal til å gå nede i sporene, men akkurat bred nok til å være litt i begge to samtidig. Kanskje var det suset fra den akselerende BMW'n som passerte litt for tett i høy hastighet på min innside, ikke vet jeg.
Jeg vet heller ikke oom dette hadde gått galt om jeg ikke hadde hatt Al-Ko ATC under vognen. Hva jeg vet er at den slo ut, den satte i gang bremsene på campingvognen. Svært ubehagelig,men ikke så ubehagelig som å ende opp på siden.
